I dag er mange elever lei skolen når de skal begynne på videregående skole, og for mange blir det ikke bedre utover, sjøl om de kanskje har kommet inn på en linje de har valgt. Dette fører til at hele 40 % av elevene hopper ut av videregående i Akershus. Dette ser vi i Rød Ungdom på som et stort problem, og det er tydelig at den videregående skolen i Akershus ikke fungerer så bra som fylketspolitikerne vil ha det til.
Mange av dem som hopper av begrunner dette med at de mister konsentrasjonen lett, har lite lyst til å lære, og sier de ikke skjønner noen ting av ligninger med to ukjente, sjøl om læreren har prøvd å forklare det hundre ganger. Hvorfor er det sånn? Er det fordi læreren er dårlig, eller er det fordi elevene er dumme? Rød Ungdom mener ingen av delene, i hvert fall ikke i de fleste tilfeller. Vi mener det har noe med hvordan undervisninga er lagt opp.Grunnen til at eleven ikke skjønner ligninger, eller har lyst til å skjønne det sjøl etter hundre forklaringer, er fordi den har blitt forklart det på den samme måten hver eneste gang.
Rød Ungdom tror ikke at alle elever lærer av å lese i ei fagbok eller regne noen spesielle gitte oppgaver hver eneste time for så å ha ei prøve om det ei uke etterpå.Høyresidas ønske om å teste eleven enda oftere i alle fag, fører ikke til bedre læring for alle, men til oppgulp og ikke minst lite lærelyst. De nasjonale prøvene Høyre innførte, kan man sammenligne med en som sitter og teller pengene sine gang på gang. Man kan telle pengene så mange ganger man vil, men man blir ikke noe rikere av den grunn. Det samme gjelder med alle prøvene Høyre legger opp til. Man kan måle og måle eleven, men eleven blir ikke noe bedre av den grunn.
Høyresida snakker alltid varmt om frihet til den enkelte, og der er RU helt enige. Det som skiller oss fra Høyresida, er at vi ikke mener denne friheten kommer med å presse på eleven mer av de teoretiske fagene, eller ha konkurranse i å finne flere måter å teste elevene på. Det vi legger i frihet i skolen, er at elever lærer forskjellig og at skolen må blitt lagt opp etter det. Vi mener at det derfor ikke funker å legge alle elevene i en stor sekk og håpe at alle passer i den sekken. Det er denne skolen vi har i dag. Vi har en skole som er altfor bundet til et gitt pensum og da blir det mindre frihet til den enkelte klasse. Ved at læreren hele tida må følge et pensum som skal være for alle, gir det automatisk læreren lite frihet til å tilpasse læringa etter hver enkelt klasse, og da får også elevene mindre frihet. Et eksempel på dette er at alle elever må lese ei bok av Ibsen, eller en lignende forfatter i løpet av andre klasse videregående, om de går på Studiespesialisering. Undersøkelser viser at rundt 50 % av gutter i alderen 15 til 18 år hater å lese, og har aldri lest ei skjønnlitterær bok før. Vil leselysten til disse elevene øke etter å ha blitt tvinga til å lese ”Fiskerjenten”?
RU tror på en skole hvor elevene kan få være med å bestemme hvordan de sjøl lærer best, i samsvar med læreren i den enkelte klasse. Vi tror at for elever som aldri har lest ei bok før, og har et negativt forholdt til bøker generelt, så funker Erlend Loe bedre til å begynne med for disse elevene, enn det Ibsen gjør.
Akershus Rød Ungdom, vil at skolene i Akershus skal gå fram som et godt eksempel for resten av landet, og vi krever at elevene skal få bestemme mer sjøl i den enkelte klasse. Som elev i den videregående skolen kan jeg si for sikkert si, at man ikke får bedre lærerlyst av den samme type undervisning dag ut og dag inn, men forskningsretta læring hvor flere enn den teoretiske sida av eleven kan bli brukt. Det betyr ikke at vi stemmer for en skole hvor elevene sitter i ring og holder hender som i Gymnaslærer Pedersen, men en skole med mer elevmedvirkning og fjerning av offentlige eksamener
Julie Nordby Egeland
